Sitter du inne med et spennende bedriftskonsept som du ønsker å lansere, men har ikke penger til å gjennomføre prosjektet? Det å kunne troppe opp i banken og søke om et bedriftslån for oppstartsbedrifter er absolutt ikke enkelt. Du må ha en detaljert beskrivelse av konseptet, og en stipulert forventing på kommende inntekter – noe ingen vet før de starter. De ser på tallene, ikke på personen.
I tillegg er det masse forskjellige utgifter du må tenke over, alt i fra kontorlokaler, utstyr og hvilket bedriftsabonnement på mobil som passer best for deg og din bedrift. Så hvordan kan du få finansiering til å fullføre sine planer om å etablere en gründervirksomhet uten å måtte gå jevnlige runder med banker og andre finansinstitusjoner med lua i hånda? Svaret kan kanskje ligge i Crowdfunding.
Hva er Crowdfunding?
Konseptet kalles for folkefinansiering på norsk, og du må tenke på dette som et spleiselag med flere investorer som tror på din idé. Per dags dato finnes det to forskjellige plattformkonsepter:
- Spleiselag – Et konsept basert på veldedighet fra privatpersoner og bedrifter som har et ønske om å hjelpe nye konsepter i gang. Her får du innsamlet penger fra flere små investorer som ikke får noe rentegodtgjørelse for å gjøre dette, men som regel legger du inn et insentiv selv.
For eksempel om du trenger penger på å utvikle et produkt, kan du gi en gratis prøve til personer som gir x antall kroner til ditt prosjekt.
- Utlån – Her finner du både profesjonelle investorer og privatpersoner som forventer en rentegodtgjørelse per år. Pengene de samler inn for å investere på prosjekter blir enten;
- a. styrt av plattformen selv slik at de bestemmer hvilke prosjekt som skal få penger, eller
- b. pengene går til prosjekter investorene velger selv.
Hvilken type Crowdfunding passer best for deg?
Som regel er det enklere å få inn et større beløp på plattformene som gir rentegodtgjørelse, men det er vanskeligere å overbevise investorer om å gi deg penger. De er innforstått med at om prosjektet ditt går i vasken, får de verken godtgjørelse eller pengene tilbake. Så terskelen er noe høyere for å overbevise at du har et bærekraftig prosjekt som vil tjene penger.
Typiske prosjekter som får støtte på slike plattformer er innenfor eiendom, enten utbygging eller rehabilitering av eksisterende byggverk som skal gjøres klart til videresalg.
På crowdfunding plattformer for spleiselag derimot, er det en enklere å få støtte dersom du har noe å tilby dem som investerer i ditt prosjekt. Er du nyoppstartet og vet ikke helt hvordan konseptet vil utvikle seg, er det heller ingen ekstra belastning for deg om din virksomhet ikke lykkes. Men på slike plattformer er det ikke sikkert at du kan få inn så mye penger som du egentlig har behov for.
Hvor kan jeg finne Crowdfunding plattformer i Norge?
For å finne folkefinansierings plattformer som passer til ditt prosjekt, kan du besøke nettsidene til NCF ( Norsk Crowdfunding Forening) eller Monner Crowd. Her får du en oversikt over alle aktører som opererer lovlig i Norge, da det er mange useriøse aktører på nett som verken utbetaler penger til deg eller investorer.
Selv om crowdfunding er et relativt nytt konsept, finnes det allerede flere nettsider som er bare ute etter å svindle enten deg eller investorer for penger. Så velg nettsider som er godt etablert i Norge, og har allerede mange interesserte investorer som vil hjelpe gründere som deg.
